Frøya

 

Det har vært mye vær denne vinteren. Vær er interessant og det opptar de fleste av oss på en eller annen måte. For noen er det været som styrer det meste av dagen og natta. Ikke bare for de som har utearbeid, til lands eller til vanns. Men kanskje enda mer for de som bor i øyrekkas ytterkant. 

I vinter er det bare seks fastboende på Gjæsingen.  Og året så langt har vind og uvær herjet med dem og øya det meste av årets dager.

Nå er de riktignok vant med at det knapt nok er vindstille dager der ute i løpet av året. Men så langt har været virkelig strammet grepet og styrt livet deres. For når været bestemmer og styrer som det gjør, ja da er det ingen grunn til ikke å ta til fornuften og bli innendørs.

Turløypa

Men innelivet passer ikke for alle alltid. Og utelivet kan jo friste selv om været forsøker å legge sine hindringer i veien. Men herdet som de har blitt gjennom et langt liv på øya preger da også flere av dem.

Kolbjørg Grønskag har for lengst passert ungdomstiden, men er friskere og lettere til beins enn mange av dagens ungdommer. Og de daglige turene må hun da også bare ha med seg. Vær eller ei, turløypa ut til Valen på “øya” er ikke mye over kilometeren. Og Gjæsingen heller ikke så mange kilometerne rundt.

Men den er utfordrende på sitt eget vis. Registreringsboka som ligger i postkassen på selve Valen viser da også at besøkene ikke er mange nå i vinterhalvåret. Men sommeren når feriegjestene strømmer tilbake til øya forteller også om helt annen aktivitet.

Boka som har hatt sin faste plass siden slutten på syttitallet forteller sitt om aktivitetsnivået til de besøkende og fastboende.  Men ingen slår Kolbjørg Grønskags rekord. Av årets 365 dager besøkte hun Valen 340 dager. Det var glansåret.

Turglede

Jo flere vi er sammen, jo gladere vi skal bli. Siste helg var det i alle fall mer besøk og registreringer i gjesteboka enn vanlig i stormfulle og kalde januardager.

Ragnhild Aukan, for lengst fraflyttet Gjæsingværing, fikk også satt sitt navnetrekk i boka et par dager denne helga.

Vintergjestene er likevel ikke mange. Men så lenge øyrekkas livsnerve er på sjøen, så er i alle fall mulighetene for besøk tilstede.  Frøyfart har hold stand i over 2o år, og er den som gjør det mulig for folk å bo så langt ut i øyrekka. Og er det folk som skal til eller fra, ja da går stort sett Frøyfart. Og selv i mye av det verste været denne vinteren så er det ikke mange innstilte turer.

Posten

Postkontoret ble nedlagt for godt for mange år siden på Gjæsingen. Men postruta går fortsatt. Og da med Frøyfart som postombæringer til beboerne på øyene.

Og på Gjæsingen er det fortsatt et lite krypinn som ivaretar rollen som “postkontor”. Det henger postkassene og der er den røde kassen for utgående post. Og den tømmes daglig, og post som kommer med Frøyfart distribuerer sikkert av Jarle Grønskag. 

Ikke lange postruta da “filialen” er en del av selve kaianlegget der hurtigbåten legger til. Daglige aviser, og selvfølgelig reklame og regninger. Frøyfart kommer med de røde postkassene, og Jarle Grønskag tar imot og leverer post som skal vider i de samme røde kassene. Behørig merket med 7285 Gjæsingen.

Det lille øysamfunnet

Det er ikke mange tiårene siden av øya kokte av liv og røre. 200 fastboende, fiskemottak og fiskeforedling.

Men så startet fraflyttingen. Skola ble nedlagt, butikken nedlagt, postkontoret nedlagt. Deretter ble husene stående tomme. Forlatt det meste av året, men ble i stedet ferie- og fritidsboliger. Et samfunn forsvant med folket.

Men der det er liv, der er det håp. De første vårfuglene er kommet. Og med dem kommer snart folket tilbake igjen og. Og da blir turboka på Valen snart oppfylt igjen. 

Av Morten Wold