Langsom morgen på Hurtigruten

Mens Venus blekner på morgenhimmelen, tindrer både «Nordstjernen» og «Polarlys» på havna. Hurtigrutedøgnet går sin jevne gang, med det faste daglige møtet mellom skip på kryssende kurs. Det ene mot sør, det andre mot nord. Etter en natt med kuling på kysten, legger den 56 år gamle «Nordstjernen» og den 40 år yngre «Polarlys» seg rolig til kai noen timer i Trondheim. For «Nordstjernen» er det snart siste reis.

«Polarlys» er først inne og bukseres ruvende på plass innerst i bassenget mellom Pir I og Pir II. «Nordstjernen» kommer en halvtime etter, og legger seg til hvile etter å ha stampet i urolig sjø over Folla på den nattlige turen fra Rørvik. Før byen riktig har våknet til liv, starter dagen på kaia med svingende kraner, summende trucker og lastebiler som durer inn med nye varer. Snart legges landgangen ut, og dørene åpnes for dem som vil gå grytidlig fra borde – og for den som vil gå om bord.

Alltid velkommen

Selv uten billett og reiseplaner er du velkommen på morgenbesøk.

– Første gang jeg gikk om bord på snarvisitt, trodde jeg ikke at det var lov. Så jeg lot som om jeg var ordentlig passasjer, forteller dagens første lokale gjest, hurtigruteentusiasten Paul Irgens, med et smil. – Et besøk på Hurtigruten var et møte med verden, legger han til og beviser at utsagnet fortsatt har gyldighet når han rett innenfor landgangen kommer i snakk med to østerrikske damer.

Et morgenbesøk på Hurtigruten er en tradisjon i Trondheim – og da hører frokosten med, selv om det også er mulig bare å gå rundt og se skipet fra innsiden og betrakte byen i en ny og uvant vinkel fra dekk.

Frokosten klar

Her står buffeen klar når vi kommer. Det er ennå to timer til avgang klokken 10, et tidspunkt som har stått spikret i mange år, minnes Irgens, på samme måte som nordgående skip lenge har kastet trossene klokken 12. Så er det bare å forsyne seg fra krukker med sild og sardiner, fat med kjøttpålegg, fulle brett med ost, en kjel med havregrøt og kurver med brød. Frokostblandinger kan komponeres fra store skåler, her er melk, juice, kaffe og te. I det hele tatt er det lett å finne seg til rette ved et vindusbord mot øst, der morgenlyset gradvis demrer over Ladehammeren.

– Far var styrmann i Nordenfjeldske, så dette er gammel tradisjon for meg, sier Paul Irgens, som oftere enn de fleste har benyttet seg av Hurtigrutens landligge i hjembyen.

Etter flere år som styrmann i Det Nordenfjeldske Dampskipsselskab på Grimsbyruten og på Middelhavet, døde Roar Irgens i 1936, da sønnen Paul bare var fem måneder gammel. Som enke reiste fru Irgens siden gratis med Nordenfjeldske så lenge hun levde, og Paul Irgens nøt det samme privilegium til han var 18.

– Vi hadde familie både i Troms og på Vestlandet, så det ble mange turer, også barske reiser vinters tid, forteller Irgens.

En smak av verden

– Hurtigruten var en smak av det store utland. Om bord var det mange engelske og amerikanske turister, franskmenn og italienere. Ikke så mange tyskere ennå i 50-årene. For meg som guttunge var det som om å gå om bord i verden. Det var et eksotisk miljø, med hyggelige folk som gikk rundt med filmkamera, minnes Irgens som ofte også fulgte med på nært hold når turistskipene la til, blant dem den flotte «Stella 8Polaris».

For en trondhjemmer var Nordenfjeldskes båter likevel de beste, og det var lenge noe spesielt med besøk på «Ragnvald Jarl» og «Harald Jarl», som begge seilte med NFDS' merke til 1989. Flere aksjoner ble satt i gang for å sikre byens hurtigrutehistorie – det var jo i Trondheim ruten hadde startet i 1893.

Den siste kampen for å få «Harald Jarl» tilbake ti l hjembyen sto i 2002 og endte igjen med nederlag, i likhet med tidligere forsøk. Under oppløsningen av Nordenfjeldske midt i 80-årene ble det tatt initiativ til å gjøre skipet om til et flytende kulturhus i Trondheim. I maskinrommet skulle motorene tas ut og gi plass til en teaterscene, minnes Paul Irgens som tok aktivt del sammen med andre medlemmer av byens arkitektforening. Men kulturfremstøtet tok slutt etter noen rekeaftener med mye folk om bord, før «Harald Jarl» igjen satte kurs ut fjorden med nye eiere.

Før reisens slutt

En ekstra glans står det av de eldste båtene. Ved passering Trondheim har «Nordstjernen» 20 rundreisepassasjerer om bord og 90 med én-veis billett. Neste tur nordover går med fulle lugarer og alle 151 køyer belagt. Det haster med å oppleve kysten fra dette skipets salonger og dekk. Siste tur går i mars, med endelig fortøyning i Bergen 22. mars. Etter en sommer på Svalbard skal skipet selges til en ukjent fremtid, som så mange hurtigruter før den.

Så avslutter vi vår siste frokost om bord med en ekstra kopp kaffe og går i land idet en gruppe passasjerer entrer etter en svipptur i en ny by på den lange reisen.

MS «Polarlys» har ennå to timer til avgang. Vi «mønstrer på» for en halvtimes tid og står på et høyt innglasset dekk helt forut idet «Nordstjernen» kaster loss og bakker, før den langsomt settes i fart på rett kurs, nøyaktig i rute.