Stillhet blant storslåtte fjell

Det er frisk bris og snødriv i luften når vi legger ut fra Skråmoen i Snåsa denne formiddagen, og det ser ikke ut til at fjellet har tenkt å vise seg fra sin beste side. Men etter hvert som scooteren beveger seg innover nasjonalparken langs den oppkjørte løypa, løyer det litt.

Når vi etter halvannen time kommer til Litjfjellet, har snøbygene passert, og vi står og kikker nedover mot Gjevsjøen – innsjøen som er delt omtrent på midten av riksgrensen mot Sverige. På venstre hånd kneiser hvite topper: Nordre og søndre Gjevsjøhatten og Bjørkvasshatten. Hadde det lettet enda litt mer, kunne vi skimtet Blåfjellshatten i bakgrunnen.

Det bærer nedover, fra snaufjellet og inn i skogen. Så er vi der. Gjefsjø fjellgård ligger nesten fire mil med scooter fra nærmeste bebyggelse med veitilgang på norsk side. Til den andre bebodde fjellgården i Snåså, Gaundalen, er det i overkant av to mil. Den private eiendommen ligger som en inneklemt lomme med Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark på begge sider.

Og selvfølgelig har Oddgeir Bruaset vært her for lengst. Det var i 2005 at seerne av «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» ble kjent med de tre som bor på fjellgården ved Gjevsjøen: Christian Gjefsjø (29) og hans foreldre, Anna Marth og Nils.

Stor pågang fra Sverige

– Vi merket at det ble mer pågang etter at programmet gikk på TV, særlig fra svensk side. Det ble nemlig vist hele fire ganger i Sverige, forteller Christian. Han hadde nylig overtatt gården fra foreldrene da TV-teamet fra NRK var på besøk.

I tillegg til gårdsdriften med 24 sauer, ei ku med kalv, noen høner og kaniner, er det turisme som er livsgrunnlaget for Gjefsjø-folket. De har ikke noe nøyaktig tall på hvor mange som er innom i løpet av et år, men det er snakk om flere hundre. Selv om sommerhalvåret er høysesongen, har de merket en økning i besøket denne vinteren.

 – Blant annet blir det stadig flere som går Norge på langs på ski. De stopper ofte for å overnatte her, sier Anna Marth.

Gården har fire utleiehytter av ulik størrelse og standard, hvor man enten kan kokkelere selv eller bestille mat. Den nyeste hytta er bare tre-fire år gammel, og byr på moderne komfort.

Christian viser stolt fram hytta, som han har satt opp selv med reisverk fra egen skog.

Planen framover er å bytte ut de gamle hyttene med nye etter hvert. Vi merker at folk stiller høyere krav til standard enn før. Så får vi se om det blir økonomi til å bygge flere hytter med tiden, sier han.

Selvforsynt med strøm

Fjellgården er selvforsynt med strøm ved hjelp av solcellepaneler og et dieselaggregat, og her sløses det ikke med strømmen. Det er neppe så mange andre gårdsbruk med tre beboere som klarer seg med i underkant av 10 000 kWh i året.

For to år siden fikk de omsider stabilt og kjapt internett, etter flere år med treg og dårlig linje. Og plutselig kom omverdenen mye nærmere.

Nå skjønner jeg ikke hvordan vi klarte oss uten det før, sier Christian. Han innrømmer at god internettilgang er viktig for at han skal trives på fjellgården.

Mye snø

Mens Anna Marth serverer rykende ferske vafler og hjemmebakt brød, og sola så vidt titter gjennom skylaget, kommer praten inn på de siste ukenes snøfall. Det har nemlig vært en uvanlig snørik vinter lengst inne i Snåsafjella, og målepinnen viser nå 1,6 meter på flatmark. Ved flaggstanga ute på tunet kan man så vidt skimte toppen av båten som trafikkerer Gjevsjøen sommerstid og frakter turister over til fjellgården fra svensk side flere ganger daglig. Den blir ikke sjøsatt med det første.

– Det varierer veldig når isen går på sjøen. Det hender det skjer så tidlig som i slutten av april, men jeg husker et år den lå til 12. juni også, forteller Nils.

Gjevsjøen og de omkringliggende innsjøene er et eldorado for fiskere, med mye stor og fin fisk. De fleste fiskerne kommer om sommeren, og kan da benytte seg av en av båtene familien Gjefsjø leier ut. Men det er også mulig å prøve fiskelykken vinterstid, noe isboret på trappa vitner om.

For den som ikke er noen ivrig fisker, byr Gjevsjø-traktene på rike muligheter for turer året rundt, enten man foretrekker å gå på ski eller bruke beina. Eller man kan rett og slett bare nyte stillheten ute i «Guds frie natur».

Gudstjeneste på gården

Og apropos Gud; den 25. mars 8inviterer sognepresten i Snåsa til gudstjeneste på Gjefsjø fjellgård, en årviss tradisjon som samler rundt 30 besøkende.

I fjor høst fikk Gjefsjø-familien oppfylt en gammel drøm om bru over Livsjøelva. Det var ikke høyere makter som sto bak, men SNO og Snåsa fjellstyre.

Brua gjør det både enklere og tryggere å krysse elva som til tider kan gå svært flomstor, både høst og vår. Mesteparten av jakten på gården foregår i områder på andre sida av elva, og brua er også viktig for fjellvandrere som ønsker å gå fra Gjefsjøen til Lierne.

I det vi vender scooteren hjemover igjen, begynner det å snø, akkurat slik værmeldingen forutså. Fjellgården forsvinner i det hvite drevet, men vi fikk i det minste noen glimt av hvor vakkert det er ved Gjevsjøen når det er stille i fjellet. Og gjestfriheten er den samme, uansett vær.