En luftig opplevelse

Verdal: Dette er opplevelsen Jonas har sett fram til de siste dagene. Dette er sekundene han har lengtet etter de siste timene. Dette er øyeblikket 10-åringen nesten mistet troen på at han kom til å oppleve.

Spent familie

Jonas møtte opp til dagskurset i kiting sammen med storebror Lasse Hågensen Kokås (12), mamma Beate Hågensen og pappa Jørund Oskar Kokås en drøy kilometer hjemmefra. 10-åringen bor i et boligfelt med panoramautsikt over Leksdalsvatnet i Verdal. Jonas har vært her ute flere ganger tidligere. Svømmende i badebukse på sommerstid. Med hockeykølle og skøyter på beina vinterstid. Denne gangen har han med seg hjelm og alpinutstyr. Leende forteller Beate at familien har unngått alt av lettprodukter de siste dagene. De vil ikke bli med dragene opp, heller. Pappa Jørund, er oppvokst på Steinkjer-siden av Leksdalsvatnet. Derfor skal farmor og farfar i nord holde utkikk etter eventuelle flygende objekter. En nabo som bor i enden av vannet er påtenkt som potensiell bergingsbase.

Beroligende instruktør

– At folk er redde for å blåse bort med kiten, er en vanlig misforståelse, sier kursinstruktør John Magne Kristoffersen. – Det kommer ikke til å skje, beroliger han. John Magne har arrangert kitekurs de fire siste årene. Det hele begynte i 2006 da han som daglig leder av Stjørdal Sportsfiskesenter så seg om etter en tilleggsnæring til butikken. Sammen med sønnen Margido Andre Kristoffersen lærte han seg å kite. Nå drar de to rundt omkring i Trøndelag for å innvie andre i den samme sporten. – Kursene koster penger. Men treffene og andre sammenkomster gjør vi av ren idealisme. Vi vil at flere skal få øynene opp for denne fantastiske måten å drive friluftsliv på. Her er du ute samtidig som du får oppleve fart og spenning, sier John Magne.

Flere familier

Som kursinstruktør har han lagt merke til at kiting først og fremst bedrives av menn mellom 20 og 50 år: – Med tanke på 40-årskrisa, er en kite en langt rimeligere investering enn en motorsykkel. Men dette burde være en sport også for kvinner. Selv om det er utfordrende, mestrer de aller fleste kiting etter litt øving. John Magne har i likhet med andre kiteinstruktører i distriktet, lagt merke til at stadig flere familier melder seg på kitekurs. – En del foreldre er tydelig interesserte i å investere litt ekstra for å ha det artig med ungene utendørs, sier John Magne. Med tanke på 8sikkerheten har instruktøren satt en nedre aldersgrense på ti år. Ved Stjørdal Sportsfiskesenter arrangerer John Magne, Margido og kompanjongene ulike kitekurs på snø. Andre instruerer også på vann. Det finnes til og med egne kitekurs tiltenkt norske familier i Syden.

Tålmodig venting

På Leksdalsvatnet glitrer det i snø og surkler i overvann der familien Hågensen/Kokås beveger seg utover isen med hver sin sekk på ryggen. De har fått utdelt en øvingskite – en halvannen kvadratmeter stor drage med 15 meter lange snorer festet til staven, eller «baren», som styrer det hele. I tillegg har familiemedlemmene fått hvert sitt trapes – en slags polstret truse med metallkrok til å feste kiten i. Jonas, Lasse, Beate og Jørund stiller seg opp for å høre sikkerhetsinstruksene og de grunnleggende styreprinsippene for kiting. – Bud nummer en er at dere aldri beveger dere inn i et område der andre er i gang med å kite, sier John Magne. – Hvis du vrenger lua, høres det troverdig ut, også, tilføyer sønnen, 18 år gamle Margido. På tross av meteorologenes varsel om vind med en fart på fem meter per sekund, noe som burde være ypperlige forhold for å øve på kiting, blafrer det skuffende lite i vaskelappen som står ut på toppen av hodet til John Magne. Han vrenger lua, og håper sammen med de andre på at værvarslet skal slå til.

– Det kommer til å blåse opp. Jeg kjenner det på meg, sier han og smiler. – La oss ta lunsj mens vi venter.

Ny teknikk

Noen brødskiver og appelsiner senere, stryker bare en mild bris over dragene som ligger spredt utover isen. Verken en vennskapelig snøballkrig eller en broderlig slåsskamp får fart på sakene. !– Som kiter blir du god på å vente. Sånn er det bare. Vinden styrer vi ikke, sier John Magne. Da skjer det. Det suser merkbart i granene som omkranser innsjøen. Jonas og Lasse er raske til å få opp dragene. Snart styrer de øvingskitene i åttetall over seg. Beate og Jørund strever litt mer og må konsentrere seg for å tenke sykkelstyre istedenfor bilratt når de skal få kontroll over kitene. Styrestaven, eller baren, skal vippes ut og inn, ikke opp og ned.

Førstegutt ut

Den første som prøver seg på de 8vanlige, litt større dragene er Jonas. Etter å ha øvd litt til, synes ti-åringen det er på høy tid at han får prøve med skiene på. Jonas hekter kiten i trapeset og napper dragen mot seg. – Bar ut, bar ut, roper Margido. 18-åringen vil hjelpe Jonas med å få fart. Etter noen forsøk, suser 10-åringen avgårde. Så er også Lasse i gang. Men før foreldrene har fått festet kitene til trapesene, er vinden økt såpass kraftig at sønnene må gi seg med de vanlige dragene. Men Jonas og Lasse ser ingen grunn til å slutte å kite for det. De har da de mindre øvingsdragene!

Jonas er sikker på at dette ikke er siste gangen han henger etter en drage. Han vil mer. På hytta til besteforeldrene ligger store fjellvidder som det også går an å kite på. Nytter det ikke å mase på foreldrene, bedyrer ti-åringen at han har en del oppsparte midler i banken. For kite, det skal han.