Molde

 

Det er tirsdag morgen. Svingdørene på Plassen snurrer rundt i vispetempo. Fire dager før Plassen skal lette på sløret for folket er det en hektisk og god stemning i og rundt praktbygget. Det er forventet et voldsomt rush av nysgjerrige. Alle skal få se.

En av de mange som er frivillig omviser er teatervenn Tone Folke-Olsen (43). Hun er vår kortreiste guide og kan allerede Plassen fra a til å. I den grad det er mulig nå.

– Vi kan ikke bare slippe alle løs her på lørdag uten å ha et system på det. Her kommer omviserne inn i bildet. Vi er kultur- og teatervenner som gleder oss til å vise fram herligheten. En ny omvisning vil starte hvert femte minutt. Jeg kan love at vi har mye flott å by på, sier Tone Folke-Olsen.

Signalgul infodisk. Mye tyder på at hun har rett. Vi står nå inne i den imponerende foajeen, ved den signalgule infodisken. Turen skal til å begynne. Vi ser rødt. Tone forklarer:

– Alt som er rødt her inne er Teatret Vårt sitt territorium. Den store røde kjerne går gjennom alle byggets fire etasjer. Teateret er husets hjerte. I takhimlingen er det montert massevis av avanserte lys. Plassen blir ikke opplyst utenfra på kveldstid. I stedet skal bygget lyse innenfra, som ei rød lanterne, forklarer vår omviser.

Hun drar oss med i retning bibliotekets 1. etasje. Barnas nye paradis i Molde. Men først en kjapp liten stopp ved den trendy infodisken.

Viktigste stoppested. – Dette er det viktigste stoppestedet for publikum. Her får folk kjøpt billetter til det som foregår, eller få nødvendig informasjon til byggets mange tilbud og tjenester.

Tre sjølbetjente utlånsautomater står rett innenfor. Vi er bokstavelig talt i biblioteket. Og retter blikket mot en gigantisk rød bokreol, som strekker seg helt opp til 3. etasje. Det er kortreiste snekkere fra Otretek på Oppdal som har satt opp Moldes feiteste bokhylle. De hylles for det.

– Her skal brukerne finne alt fra aviser, lokale samlinger og krim. Bjørnsonbysta skal også få en hedersplass i den røde reolen, sier Tone Folke-Olsen.

Futuristisk. Rundt oss er det tøffe møbler i spreke farger. Designere og interiørarkitekter har fått fritt spillerom. Plassen er i forkant av framtida, ser det ut som.

Før vi går videre i retning teaterbaren og restauranten, er det på sin plass å trekke fram det danske arkitektfirmaet 3XN, som har tegnet Plassen. Dansk dynamittarkitektur. Trekkes fram må også den kortreiste entreprenøren, Brødrene Røsand fra Averøy. De får terningkast seks over hele fjøla, virker det som.

Tone Folke-Olsen har ledet oss inn i barnebiblioteket og ned i den såkalte eventyrsofaen, formet som en rotunde. Her er det plass til inntil 30 eventyrlystne barn.

– Eventyrsofaen kan brukes av noen få barn like godt som en skoleklasse eller ei gruppe fra barnehagen. Her vil en i eventyrstunder kunne vise bildebøker på skjerm eller lerret. Det er Lium Møbler i Trøndelag som har bygd dette fantastiske «møbelet», forklarer omviser Tone.

PC og mikrofilm. Hun forteller videre om den store lokalhistoriske samlinga i den røde bokveggen. Ved reolen i 2. etasje er det avslappende møbler, et langt arbeidsbord og tilgang til PC-er og mikrofilmarkiv.

Ennå er knapt nok omvisningen begynt. Dette kommer ikke til å bli en kortskrevet kortreist. Plassen krever sin plass, over 5000 kvadratmeter stor som den er. Nå går vi forbi infodisken igjen og inn i minglesonen med teaterbar og Kafé Kurt. Oppkalt etter Plassens store inspirator, Kurt Schwitters.

– Kafé Kurt vil tilby publikum en rekke ulike stemninger og settinger utover dagen og kvelden. Fra aviser, kaffe og bakst på formiddagen til lunsj, middag og teatermeny eller pausebar og vrimleområde når det er forestilling eller konsert, forklarer Tone.

Kurt har det meste. Kafésjef Tommy Tretvik frister med to steder for uteservering, som vil følge sola. Det legges opp til åpent sju dager i uka, og man skal følge bibliotekets åpningstid (10-19) på hverdager. Ved kulturarrangementer utvides åpningstida, det samme skjer på lørdager. På søndager er det planer om kunstkafé. Kafé Kurt skal også drifte en satellittbar utenfor Storyville jazz club helt på toppen av bygget.

Den som skal spise og drikke har sikkert også behov for å gå på do. Omviser Tone tar oss med. Bare se, ikke prøve. Stilfullt, rødt og flisete. Rikelig med toaletter til kvinnene. Noen hvisker oss i øret at sjefen for Bjørnsonfestivalen, Rolf Magnus Orø, har stått på barrikadene for flest mulig kvinnetoaletter. Det kan jo ha en sammenheng med at kvinner ofte er i flertall på kulturarrangement.

Kriblende teatersjef. Neste stopp er Teatret Vårt. Passende nok kommer teatersjef Thomas Bjørnanger svinsende forbi. Han vedgår at hele kroppen kribler. Åpningsdagen kan ikke komme fort nok. – Jeg gleder meg sånn til å høre hva folket synes om Plassen, sier dansken.

Vi går videre til den store teatersalen. En teatersal som er «helt rå» ifølge vår ledsager. Det er fire innganger (A, B, C og D), der de to første fører til nederste del av publikumsamfiet. De to øverste fører til toppen av amfiet og til balkongen. Med skyveamfiet i bruk har salen 207 plasser, mot 145 i Forum. Lokalet er så fleksibelt at det kan ha plass til opp mot 800 konsertgjester. Teknisk er det ypperste av utstyr på plass, og i scenetårnet finnes det hele 22 trekk som kan benyttes under forestilling.

Tida flyr fort. Vi har egentlig brukt opp vår time, men har bare kommet til verkstedene og sidescena. Verkstedet er lokalisert vegg i vegg med hovedscenen, noe som er spesielt. Tidligere var verkstedet helt ute på Årø.

Alt i ett. – Her har vi smie, snekkerverksted og malerverksted. I loftet ser man frakteskinna som kan transportere svære dekorasjonsdeler. Nå kan de ansatte jobbe tett på scena og få et mye bedre innblikk i hva de er med på å produsere, forklarer Tone Folke-Olsen.

På veg til neste stopp passerer vi fylkets eneste flygelheis, som går direkte opp i jazzklubben. Så går vi inn i green rom, et svært smakfullt og behagelig rom. I dette rommet har man fått grønt lys og venter på klarsignal for å gå inn på scena.

I nærheten er det garderober for lynskift, det er kontor for sceneteknikere og her er et profesjonelt utstyrt maskerom. Maskør Anita Jacobsen Marø er i perlehumør.

Sjelesørging. – Her er det fineste rommet i hele bygget. Til og med frisørvask har jeg fått. Her er det både sminking og sjelesørging som foregår. Vi fiffer opp skuespillerne og roer ned nerver, humrer hun.

– Anita får høre veldig mye rart, iallfall fra meg. Jeg kaller dette for et psykisk tankeavlastningsrom, sier skuespiller Daniel Karlsson.

Vår guide Tone tar oss også med i etasjen over, der skuespillerne har sine garderober. Her er også rekvisittverksted og systue som nå har fått eget fargeri og patineringsrom.

Ferden går videre mot bibiliotektes 3. etasje. Her er det et hav av bøker, men også «popkult» for ungdommen. Her er det både Playstation, X-box og en rekke PC-er. Biblioteket er ikke hva det en gang var ...

Vi passerer den smale trappa «hønsestigen» opp til administrasjonen. Før vi skal dit rusler vi innom Kunstnersenteret sine nye lokaler. For første gang har senteret moderne lokaler som er bygd spesielt for formidling av kunst. Her er både utstillings- og kommisjonsgalleri. Strøkent!

Topp jazzklubb. Omvisningen nærmer seg finalen. Tone viser oss Storyville sine fabelaktige lokaler. Her vil publikum garantert være med på notene. Et funky og velutstyrt lokale med plass til 110. Og med satellittbar i betryggende nær avstand rett borti gangen.

Vi går en tur oppom administrasjonen og møter blide og spente kulturansatte i trendy lokaler med mye glass, åpne flater og kule møbler som garantert ikke går av moten de første 20–30 åra.

Så er det rosinen i pølsa, prikken over i-en og punktum finale. Vi går ut på taket. En heftig opplevelse der man ser byen på en ny og spennende måte.

– Gørvelplassen er rett og slett løftet fire etasjer i været. Er det ikke flott? Er det ikke tøft? Vi har fått et fenomenalt flott, innholdsrikt, fleksibelt og moderne kulturhus, fastslår Tone Folke-Olsen.

187 millioner kroner har herligheten koster. Bruk det!