Spennende familieliv i fjellheimen

– Se! Der er et ekte skogstroll!

Jakob Hermann Selseth peker med staven sin på en mosegrodd stubbe resten av turfølget har gått forbi.

Og ganske riktig: Godt kamuflert i alt det grønne ligger en stor kar og titter ut i den friske fjellufta. Bare hodet stikker opp. Skogstrollet stirrer rett fram med mørke øyne. Gapet er åpent, og nesa et eneste stort nesebor.

Heldigvis lar ikke den mosegrodde fyren seg forstyrre av at femåringen pirker borti ham med en pinne. Jakob setter kvisten ned i krattet igjen – og fortsetter trøstig etter resten av følget mens sekken dingler på den spede ryggen.

Elsker å være ute

Jakob Hermann Selseth kommer fra en familie hvor både mamma, Janne Kristin Hermann, og pappa, Arild Selseth, er glade i friluftsliv. De har mange fjell- og jaktturer bak seg.

Men etter at de fikk Jakob og Johanna med to års mellomrom, har det blitt mer drømmer og boklesing enn utfordrende turer i fjellheimen.

– Jeg elsker å være ute. Bare gå der for meg selv – på fjellet eller i skogen. Lytte. Se. Være ett med naturen, sier Janne.

Bortsett fra en overnatting i telt, har det blitt dagsturer på ungene. Men nå synes ekteparet barna har blitt store nok til å være med på litt lengre turer.

– Jakob og Johanna kan selvsagt bare ha lette sekker. Ved telting et stykke fra vei, blir det mye å bære for de voksne. Nettopp derfor kan turistforeningshyttene være et godt alternativ, mener Janne.

Fine turmuligheter

Akkurat det er Nina Pettersen i Turistforening, enig i. Som daglig leder i Nord-Trøndelag Turistforening anbefaler hun småbarnsfamilier å kjøre til foreningens hytte ved Feren i Meråker.

– Dit kan dere ta bilen helt fram i sommerhalvåret. Det er fine turmuligheter i nærområdet. Med utgangspunkt i hytta, kan dere legge opp utflukter etter form og interesse.

Ønsker dere å ta fjellturen litt lenger sør i Trøndelag, er anbefalingen til Trondhjems Turistforening (TT) å kjøre fram til Nedalshytta i Sylan eller Gjevilvasshytta i Trollheimen. Begge gode utgangspunkt for kortere turer i vakre omgivelser.

Marit Holo Leikarnes i TT er selv er småbarnsmor. Hennes favoritt er Storerikvollen som ligger vakkert til ved inngangsporten til Sylan.

– For mange kan det kanskje være et poeng at de ikke kjører bil fram til hytta, men må gå litt før de kommer fram. Storerikvolden ligger en passelig marsj unna parkeringen for barn ned i fire- femårsalderen, sier Marit med tanke på at stien er svært bra de fire kilometerne inn til hytta.

– Faktisk er forholdene så gode at det går an å trille vogn helt fram. Slik er det også ved Jøldalshytta i Trollheimen.

Betjente i sommersesongen

Begge de to hyttene er betjente i sommersesongen. Det vil si at du kommer til dekket bord – bokstavelig talt. Både overnatting, dusj, frokost, niste og tre retters middag er inkludert i prisen.

I Nord-Trøndelag finnes det ingen betjente turistforeningshytter. Enkelte er helt ubetjente, mens de fleste er selvbetjente. Det innebærer at det er et lager av tørrmat og hermetikk på hyttene. Besøkende kan forsyne seg av leverposteibokser, knekkebrød og middagshermetikk på hytta - og betale når de kommer hjem.

For familien Hermann/Selseth, som gjerne vil på tur i hjemfylket, anbefaler Nina Pettersen i Nord-Trøndelag Turistforening å kjøre via Inndalen i Verdal, opp til Sandvika og videre inn til Björkedet på svensk side.

– Der kan familien parkere bilen, og ta den merkede stien de fire kilometerne inn til Holden fjellgård, forteller Pettersen.

Utvasket av nedbør

Stien virker som et fjernt minne for Jakob og Johanna der de trasker i vei i kratt og myr i retning Holden fjellgård. Det er langt mellom Turistforeningens merker, og stien er utvasket av nedbør og lite ferdsel.

Familien må støtte seg til kartet, og går i terrenget på ren kompasskurs.

Turistforeningens nettsider framstår som noe upresise med merkingen «barnevennlig» og «merket sti» ved Holden fjellgård.

Men hva gjør vel det når ungene er spreke, hjelper hverandre, og oppdager små skatter underveis som livlige edderkopper og krokete pinner?

Etter over tre timer i terrenget, oppdager Jakob og Johanna fjellgården innerst i bukta. Omtrent samtidig blir det også en tydeligere sti å følge. Ungene strekker armene i været og jubler høylytt. Snart er de framme!

Svenskehandel

Utvalget av tørrmat er heller ikke helt det samme som forespeilet på internett. Men det meste går ned rundt bordet i den gamle hytta «Bekkstuggu». Janne er likevel glad for at hun bunkret opp litt ekstra, for å være sikker på at ungene fikk noe de likte.

Her – langt inne i Snåsafjellene – har det vært ferdsel langt tilbake i tid. Til dette området kom snåsninger og kallsokninger (svensker) for byttehandel i Hallaren – et flatt berg nær Holden. Snåsningene kom med smør, korn og sild, svenskene bragte jernvarer. Hester ble også byttet på «Hallarmarknaden».

Da svenskene angrep Trøndelag høsten 1718, passerte de over disse åsene, under ledelse av general Armfeldt. I hvert fall siden slutten av 1700-tallet har det vært fast bosetting ved Holden fjellgård – ved den midterste av de tre fjellgårdene innerst i Snåsa.

Sterk tilknytning til stedet

34 år har det gått siden noen bodde her fast. Telefonen i hovedhuset er for lengst koblet fra. Men Osvald Leon Skogen forteller gjerne om hvordan det var her før. Moren hans ble født på gården, og han har sterk tilknytning til stedet. Nå har han tatt turen for å rydde litt for sesongen sammen med Jan Fjellseth. Både hovedhuset og stabburet kan leies gjennom Statsskog, og i de mindre husene på gården er det begrenset seterdrift midt på sommeren.

De to karene bekrefter at stien er dårlig mellom Björkedet og Holden. Flest satser på båtskyss, eller kommer inn den noe lengre strekningen fra norsk side. Det var andre tider da Skogen var ung. Libyggen minnes hvordan han som seksåring gikk hele veien inn fra Grønningen. En strekning som gikk innom alle setrene på veien – og derfor ble på nærmere to mil.

Fjellufta blåser i luggen

Når mobilen igjen får dekning, bestemmer Janne og ungene seg for å korte ned returen dagen etter med båt over Holderen. Kent Svennsson tar oppdraget, slik han har gjort så mange ganger tidligere.

Janne smiler der hun sitter i båten og ser på fjellene rundt seg. Med Jakob i fanget kjenner de begge hvordan den friske fjellufta blåser i luggen.

– Selv om turen ikke ble helt som vi hadde trodd på forhånd, ga den mersmak. Ungene imponerte meg virkelig. Nå blir det flere fjellturer!