Bli med på påskemoro på isen

Sjodalen: Sola skinner over Jotunheimens forgård, elva Sjoa renner glassklar under isen, og åpenbarer seg i dagslys i noen åpne råker. Langs elvebredden ligger snøen hvit og uberørt. Vi er ved Ridderspranget – og klare for en spenstig tur med den erfarne guiden og hotellverten André Sundero ved Hindseter Fjellhotell har vinterguidet i Sjoa i 21 år.

  Noen få finner hvert vinter frem til denne, en smule hemmelige, ferieaktiviteten. Nå får du vite om den – og dermed har du et godt tips til årets fineste påsketur.

Hotellet er et utmerket utgangspunkt også for andre turer i Jotunhemen. Enten det er skiturer i oppkjørte løyper, toppturer, guidede turer over Besseggen og isfiske på Bessvatnet. Hotellet har også bygget et av landets mest spektakulære velværeavdelinger der hele tømmerstuer er bygget opp i hotellets kjeller - for å huse badstu, boblebad og dusj. Men først tilbake til isen og elva.

Familieglede

- Hvert år er isen ulik de foregående årene. Det er det som gjør det spennende, sier Sundero, mens turfølget på ni personer, fire barn i alderen 8 til 11 år, to tenåringer på 16 år og tre voksne gjør seg klare for dagens spennende tur over og under isen.

Sundero bruker tida godt, forteller om dyresporene og botaniske underfundigheter undervegs til elva. Og framme ved Sjoa er det klart for dagens første øvelse: Å klatre opp gjennom et hull i isen, der taket på hula er en diger stein og bunnen er speilblank og glatt is. Et klatretau kommer til nytte.

Isjuvingen er en tur som varer 4-5 timer. Inklusiv en god matpause ved elvebredden, midtveis i ferden.

Det kreves ingen forkunnskaper utover normal ferdighet til å ferdes i naturen.

Fargespill

 - Vi har også gjennomført turer for blinde og svaksynte. Det er i sitt eget hode en  kjenner begrensningene, mener Sundero, og noen av dagens lett klaustrofobiske deltagere trygt gjennom første hinder.

  Etter noen trange is- og steinpassasjer er vi fremme ved neste grotte. Ny åling, kravling, skliing og latter. Og så er vi inne i berghula som har ytterveggen ut mot dagslyset dekket av en ekstra vegg av tykk  is. Lyset som slipper gjennom bryter i ulike farger.

- Jeg pleier å oppfordre turdeltagerne til ikke å slå ned istappene eller isformasjonene. Det er viktig å bevare dem til de neste gjestene som også vil se, sier turguiden.

- Dette er morsomt, sier Sigurd Skjølberg (11) som prøver isjuving for første gang.

Trygg tur

 Det klyves, klatres og hoppes enda mer. Og foran går Sundero med isøksa og hogger trappetrinn i isen der det er nødvendig,

- Husk å ha minst tre kontaktpunkt med isen samtidig. Altså to føtter og en hånd, eller to hender og en fot. Da minsker dere risikoen for å falle og for å skade dere, instruerer den sindige gudbrandsdølen.

Ute av selve elveløpet går turen langs elvebredden, ganske langt ut på kanten, og 10-12 meter lengre nede er ser vi elva. For dem med utpreget høydeskrekk kan dette være en liten utfordring. Men det er også meningen. Trøsten er at André har alternative stier og veger for dem som vil ta en litt enklere rute.

- Hotellet er opprinnelig fra 1898. Og ble startet av sæterfolket fordi de var lei av at fjellvandrerne tok sengene deres når de trengte nattely. De første hotellgjestene var, i følge gjesteboka, engelskmenn – og en dansk kvinne, smiler Wentzel.

Hotellet har hatt bra belegg også denne vinteren, og med familievennlige aktiviteter som isjuving, kveldstur til det private kraftverket, trugeturer for å se på nordlys og stjernehimmel – og selvsagt skiturer, ligger det an til å bli en hektisk seinvinter og påskeuke.

Besseggen

 I påsken er det også mulig å være med på guidet skitur til Besseggen.

Vegen over Valdresflya er vinterstengt og åpnes vanligvis 15. april.

For dem som vil oppleve ekstremvarianten av isjuving er isklatring absolutt mulig i området rundt Ridderspranget. Her reiser isveggene seg høye fra elvebunnen og opp mot himmelen.

-Og så lenge det er minusgrader så vokser isen hvert eneste døgn. Vann fra jordoverflata over elva renner ned mot juvet, treffer isen og fryser til. Farge fra jord og stein er med på å farge noe av isen brun, mens andre isvegger er blå, grønne, hvite eller blanke.

- Dette har vært en kjempestor opplevelse, sier Frida Haug (16) fra Oslo.

- Det er utfordrende, men ikke vanskelig. Jeg prøver det gjerne igjen.